onsdag 9. desember 2009

Det var en gang en motstandsbevegelse...

”Flammen og Citronen”

Det er en 2 timer og 13 minutter lang film om den danske motstandsbevegelsen til nazismen på 40-tallet. Regissør av dette action-dramaet, danske Ole Christian Madsen, var ferdig med filmen i 2008 da den begynte å rulle over danske kinoer. Den kjente danske skuespilleren Mads Mikkelsen spiller en av hovedrollene, Jørgen, også kjent som Citronen. Bent, også kalt Flammen, den andre hovedrollen spilles av den mindre kjente skuespilleren Thure Lindhardt. Filmen ble gitt 15 års aldersgrense.

Filmen er basert på virkelige hendelser fra Danmark etter invasjonen 9. april 1940. Den er på mange måter veldig lik alle andre motstandbevegelsesfilmer, vi har en gruppe med unge heroiske fedrelandsforkjempere som strever med både personlige og jobbrelaterte problemer. Flammen og Citronen står i fronten for denne noe mislykkede motstandgruppen som for det meste dreper nazister. Gjennom filmen ser vi mye svik av nære venner og familie, det viser seg at man ikke kan stole på noen. Likevel er Flammen og Citronen pålitelige helt til deres henrettelse.

Jeg syntes jeg hadde sett det meste som skjedde i denne filmen før. Det er ofte sånn at når man har sett én motstandsbevegelses film, - så har man sett dem alle. Handlingen var helt grei, men det disse motstandsbekjemperene gjorde i filmen var verken gripende eller imponerende. Det virket som om de skjøt en mann på ordre og det var det. Mange ganger skjøt de ikke den de mente å skyte en gang, og likevel fortsatte de sitt arbeid. Mange har sammenlignet denne filmen med den norske filmen ”Max Manus”. Jeg synes ”Max Manus” var en mye bedre film i og med at den gikk mye mer inn i de forskjellige hendelsene og man forsto mye bedre hva som skjedde. Det kan også ha noe med at filmen er norsk. Skuespillertalentet er det ikke noe å si på i denne filmen, og når scenene var personlige var det spesielt godt skuespill, og handlingen forbedret seg. Virkemidler som ble brukt i filmen er de gamle klippene som noen ganger ble vist, jeg syntes ikke dette var et spesielt godt virkemiddel fordi jeg lurte på om det var en slags dokumentar noen ganger. Det at filmen begynte med slutten syntes jeg var et veldig godt virkemiddel derimot, det gjorde at filmen fikk en slags helhet. Jeg syntes dette var en helt grei film om den danske motstandsbevegelsen som bygget seg opp og ble mye bedre den siste halvtimen. Den kunne med fordel vært noe kortere og heller gått mer i dybden på noen av hendelsene.

tirsdag 8. desember 2009

Lyrikk


Lyrikk er menneskets uttrykk for opplevelser, tro og drømmer. Det har eksistert så lenge menneskeheten har eksistert og er uttrykk for følelser via ord og sang. Vi omgir oss med lyrikk hele tiden, alle sanger som spilles på radioen og alle dikt man leser. Lyrikken kan deles inn i to hovedgrupper – sanglyrikk og boklyrikk. Sanglyrikk er dikt i lydform f. eks popsanger og rapptekster. Boklyrikk er lyrikk der selve skriftbildet har størst betydning, altså hvilke ord man har brukt og hvordan man har valgt å sette de opp.

Den eneste kjennskapen jeg har til lyrikk som sjanger er skoleundervisning og noen dikt skrevet på tvang av lærere opp gjennom tidene. Likevel husker jeg en gang i 7. klasse når jeg for første gang hørte om haiku dikt og skrev et uoppfordret dikt om ett eller annet. Selfølgelig har jeg også god kjennskap til lyrikk gjennom sangtekster, men jeg har som sagt ikke så god kjennskap til boklyrikken.

Jeg har valgt diktet ”Um pengar”, skrevet av Arne Garborg. Dette sto skrevet i Aftenposten, søndag 8. november 2009. Diktet sto opprinnelig i Andreas Austlids ”Lesebok for folkeskulen”, som ble utgitt i 1903.

Um pengar

Pengar hev ikkje noko verdi i seg sjøv. Du
kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda
deg med dei. Du kunne ha lumma full
av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel – um
der ikkje var mat og drikka og klæda å få.

Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det
næst største heller. Men det er eit stort gode for
den som bruker det vitug.

For pengar kan ein få alt, heiter det. – Nei,
ein kann ikkje det.
Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje vennleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kann ein få for pengar.
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.


Arne Garborg

Jeg valgte dette diktet fordi jeg synes det veldig godt beskriver realiteten om penger. Garborg får frem veldig mange gode poeng i dette diktet og selv om det er skrevet for over 100 år siden er det som står der ikke endret. Mennesker er svært opptatt av penger og materialistiske ting, men dette diktet fremhever alle goder penger ikke kan gi deg. Jeg liker spesielt godt det at han kan sammenligne to tilsynelatende like ord, men likevel få oss til å forstå den enorme forskjellen mellom disse to ordene. Det at han skriver på dialekt gjør diktet mer personlig. Budskapet i dette diktet er at man ikke bare skal se på det materialistiske, og at penger ikke kan kjøpe deg lykke.

tirsdag 1. desember 2009

Romananmeldelse

”De som er ute i regnværet” – Mirjam Kristensen

Denne romanen har en mye dypere mening enn man tror etter å ha lest et par sider. Fordi den kan oppfattes som kjedelig i begynnelsen, men man forstår raskt hva den handler om. Boka er skrevet fra lille Malenes synsvinkel, i begynnelsen synes jeg det var litt rart, men etter å ha lest hele boka forstår jeg at den ikke kunne vært skrevet på noen annen måte. Man settes så godt inn i hennes situasjon. Fantasivenninnen hennes Luise blir også presentert for oss som en Malene finner mye støtte og trøst i. Man leser at hun ble befølt av denne naboen og at det oppleves som veldig traumatisk for henne, selv om hun ikke sier direkte at det er grunnen til at hun er så ofte lei seg og oppfører seg vrangt. Hun er så liten at hun ikke forstår alt. Likevel forstår leseren hva hun har vært gjennom. Malene forklarer gang på gang hvorfor hun har et grønt rom inni hjertet sitt, og jeg syns dette veldig fint symboliserer at hun prøver å rømme fra noe, men hun vet ikke helt hva selv. Jeg synes boka var veldig fin. Og den tar opp viktige temaer som seksuell mishandling av barn og også hvordan det er å vokse opp og det å føle seg ensom. Dette er en bok jeg vil anbefale for alle ungdommer over 14 år.

onsdag 21. oktober 2009

Norsken og jeg



Jeg har alltid vært veldig glad i å lese og vil selv si jeg har lest mye forskjellig. Det er vel dette jeg liker best ved norskfaget - mulighet til variasjon innen det man leser. Skolefaget er også veldig variert, vi sitter ikke hele dagen og gjør oppgaver. Jeg liker at faget har forskjellige sider og kan deles inn i tre hovedgrupper: bokmål, nynorsk og muntlig. Noen ganger får jeg litt problemer med å skrive hvis vi har tidspress. De gangene jeg føler for å skrive kan ordene derimot bare strømme ut. For meg er det viktig at ordene kommer naturlig og ikke tvinges frem, og det er på denne måten jeg får til å skrive de beste tekstene. Egentlig liker jeg best å skrive noveller eller andre skjønnlitterære tekster, men det viktigste for meg er at oppgaven vi blir gitt ikke er for detaljert. Hvis jeg får en oppgave som sier akkurat hva jeg skal skrive om og hvordan jeg skal skrive det får jeg lett skrivesperre når det gjelder lange tekster. Kortere tekster kan jeg derimot gjerne bli fortalt akkurat hvordan jeg skal skrive - da kommer jeg i gang mye raskere. Det at jeg har lest mye tror jeg har gitt meg et bedre språk og fått meg til å skrive mer variert.

Bildet er hentet fra: www.flickr.com/photos/68196771@N00/3400590998