tirsdag 8. desember 2009

Lyrikk


Lyrikk er menneskets uttrykk for opplevelser, tro og drømmer. Det har eksistert så lenge menneskeheten har eksistert og er uttrykk for følelser via ord og sang. Vi omgir oss med lyrikk hele tiden, alle sanger som spilles på radioen og alle dikt man leser. Lyrikken kan deles inn i to hovedgrupper – sanglyrikk og boklyrikk. Sanglyrikk er dikt i lydform f. eks popsanger og rapptekster. Boklyrikk er lyrikk der selve skriftbildet har størst betydning, altså hvilke ord man har brukt og hvordan man har valgt å sette de opp.

Den eneste kjennskapen jeg har til lyrikk som sjanger er skoleundervisning og noen dikt skrevet på tvang av lærere opp gjennom tidene. Likevel husker jeg en gang i 7. klasse når jeg for første gang hørte om haiku dikt og skrev et uoppfordret dikt om ett eller annet. Selfølgelig har jeg også god kjennskap til lyrikk gjennom sangtekster, men jeg har som sagt ikke så god kjennskap til boklyrikken.

Jeg har valgt diktet ”Um pengar”, skrevet av Arne Garborg. Dette sto skrevet i Aftenposten, søndag 8. november 2009. Diktet sto opprinnelig i Andreas Austlids ”Lesebok for folkeskulen”, som ble utgitt i 1903.

Um pengar

Pengar hev ikkje noko verdi i seg sjøv. Du
kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda
deg med dei. Du kunne ha lumma full
av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel – um
der ikkje var mat og drikka og klæda å få.

Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det
næst største heller. Men det er eit stort gode for
den som bruker det vitug.

For pengar kan ein få alt, heiter det. – Nei,
ein kann ikkje det.
Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje vennleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kann ein få for pengar.
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.


Arne Garborg

Jeg valgte dette diktet fordi jeg synes det veldig godt beskriver realiteten om penger. Garborg får frem veldig mange gode poeng i dette diktet og selv om det er skrevet for over 100 år siden er det som står der ikke endret. Mennesker er svært opptatt av penger og materialistiske ting, men dette diktet fremhever alle goder penger ikke kan gi deg. Jeg liker spesielt godt det at han kan sammenligne to tilsynelatende like ord, men likevel få oss til å forstå den enorme forskjellen mellom disse to ordene. Det at han skriver på dialekt gjør diktet mer personlig. Budskapet i dette diktet er at man ikke bare skal se på det materialistiske, og at penger ikke kan kjøpe deg lykke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar