Jeg har valgt sangen ”Flink” av Delillos og Ida Maria. Jeg har valgt denne sangen fordi jeg blir i godt humør av den og den minner meg om sommeren og bekymringsfrie dager.
Teksten handler om at man er flink fordi man klarer selv de minste ting som å kle på seg og dusje selv, og om at man skal være fornøyd med seg selv. Jeg tror at janteloven som er så godt integrert i det norske folk, blir motbevisst i denne teksten. Teksten skryter, i stedet for å trykke ned mennesker, dette gjør at man blir i godt humør. Det er ikke nødvendig at lytterne kjenner til janteloven, men gjør man det, føler i hvert fall jeg at sangen gir mye mer mening, for sangen har en dypere mening enn at man er flink til å kle på seg selv.
Tekstens største språklige virkemiddel er gjentakelse. Ordet ”flink” blir gjentatt rundt 60 ganger i løpet av sangen. I noen av versene er det brukt parrim, mens det i noen av versene rimer i f. eks første og andre verselinje, men ikke i tredje og fjerde. Det er også brukt enderim noen steder.
Teksten er relativt enkel og man blir glad av den, det samme gjelder musikken, sangen er veldig enkel å høre på og musikken gjør at man blir i godt humør.
Jeg vil si at sangen indirekte kritiserer samfunnet for hvordan vi ikke roser oss selv nok og ikke er fornøyd med våre små prestasjoner i hverdagen.
Viser innlegg med etiketten Obligatorisk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Obligatorisk. Vis alle innlegg
lørdag 16. januar 2010
onsdag 13. januar 2010
Sms-dikt

Bokstavr r-statter hverandre
Sms-r mottas til alle døgnets tidr
Ufortsåelige r de til noen tidr
Du kjennr ing-1 andre
torsdag 7. januar 2010
Gruppeoppgaver i lyrikk
I norsktimen onsdag 6. januar skulle vi jobbe i grupper og lage forskjellige dikt. Jeg var på gruppe med Stine, Joachim og Gard. Dette er de tre diktene vi kom frem til på forskjellige måter.
Det første diktets budskap er hvor materialistisk verden er blitt og hvordan vi ikke klarer oss når teknologien svikter. Dette kom vi frem til ved bruk av besjelinger og personifikasjoner.
Hvor skal jeg gå?
Hvor skal jeg gå når marerittet slår meg?
Hvor skal jeg gå når tankene sprinter?
Hvor skal jeg gå når PC-en meg blinker?
Hvor skal jeg gå når laderen drar?
Hvor skal jeg gå når drømmen plikter?
Hva skal vi gjøre når teknologien svikter?
Det andre diktets budskap er at korrupsjon og bestikkelse er mye utbredt i samfunnet, selv blant mennesker man tror det beste om. Vi kom frem til dette diktet ved å bruke ordet "hest" og andre ord som rimer på det.
Hest
Det var en hest, som hadde pest.
Den ville bli prest så han holdt en fest.
Når han holdt en fest fikk han en gjest.
Og vips så var han kirkas prest
Det tredje diktets budskap er for det meste at vinteren er en lykkelig tid med masse mat og aktiviteter, og at i stedet for å klage over kulda kan man ha det gøy. Vi kom frem til dette diktet ved å skrive assosiasjoner til ordet "vinter" og deretter lage et dikt med de forskjellige assoisasjonene sortert etter budskap og kategorier.
Vinter
Det var jul
Det var snø
Det var størknende mat
Det var hytte
Det var ski
det var alt jeg ville bli
Det var kakao
Det var Canada Goose
det var rotter, det var mus
Det var luer
det var jakker
det var tusenvis av pakker
Det var Tryvann i by’n
og Hafjell i syn
Jeg fikk snowboard av mor
og slalåm av far
Så var juletreet alt vi tar
Det første diktets budskap er hvor materialistisk verden er blitt og hvordan vi ikke klarer oss når teknologien svikter. Dette kom vi frem til ved bruk av besjelinger og personifikasjoner.
Hvor skal jeg gå?
Hvor skal jeg gå når marerittet slår meg?
Hvor skal jeg gå når tankene sprinter?
Hvor skal jeg gå når PC-en meg blinker?
Hvor skal jeg gå når laderen drar?
Hvor skal jeg gå når drømmen plikter?
Hva skal vi gjøre når teknologien svikter?
Det andre diktets budskap er at korrupsjon og bestikkelse er mye utbredt i samfunnet, selv blant mennesker man tror det beste om. Vi kom frem til dette diktet ved å bruke ordet "hest" og andre ord som rimer på det.
Hest
Det var en hest, som hadde pest.
Den ville bli prest så han holdt en fest.
Når han holdt en fest fikk han en gjest.
Og vips så var han kirkas prest
Det tredje diktets budskap er for det meste at vinteren er en lykkelig tid med masse mat og aktiviteter, og at i stedet for å klage over kulda kan man ha det gøy. Vi kom frem til dette diktet ved å skrive assosiasjoner til ordet "vinter" og deretter lage et dikt med de forskjellige assoisasjonene sortert etter budskap og kategorier.
Vinter
Det var jul
Det var snø
Det var størknende mat
Det var hytte
Det var ski
det var alt jeg ville bli
Det var kakao
Det var Canada Goose
det var rotter, det var mus
Det var luer
det var jakker
det var tusenvis av pakker
Det var Tryvann i by’n
og Hafjell i syn
Jeg fikk snowboard av mor
og slalåm av far
Så var juletreet alt vi tar
onsdag 9. desember 2009
Det var en gang en motstandsbevegelse...
”Flammen og Citronen”
Det er en 2 timer og 13 minutter lang film om den danske motstandsbevegelsen til nazismen på 40-tallet. Regissør av dette action-dramaet, danske Ole Christian Madsen, var ferdig med filmen i 2008 da den begynte å rulle over danske kinoer. Den kjente danske skuespilleren Mads Mikkelsen spiller en av hovedrollene, Jørgen, også kjent som Citronen. Bent, også kalt Flammen, den andre hovedrollen spilles av den mindre kjente skuespilleren Thure Lindhardt. Filmen ble gitt 15 års aldersgrense.
Filmen er basert på virkelige hendelser fra Danmark etter invasjonen 9. april 1940. Den er på mange måter veldig lik alle andre motstandbevegelsesfilmer, vi har en gruppe med unge heroiske fedrelandsforkjempere som strever med både personlige og jobbrelaterte problemer. Flammen og Citronen står i fronten for denne noe mislykkede motstandgruppen som for det meste dreper nazister. Gjennom filmen ser vi mye svik av nære venner og familie, det viser seg at man ikke kan stole på noen. Likevel er Flammen og Citronen pålitelige helt til deres henrettelse.
Jeg syntes jeg hadde sett det meste som skjedde i denne filmen før. Det er ofte sånn at når man har sett én motstandsbevegelses film, - så har man sett dem alle. Handlingen var helt grei, men det disse motstandsbekjemperene gjorde i filmen var verken gripende eller imponerende. Det virket som om de skjøt en mann på ordre og det var det. Mange ganger skjøt de ikke den de mente å skyte en gang, og likevel fortsatte de sitt arbeid. Mange har sammenlignet denne filmen med den norske filmen ”Max Manus”. Jeg synes ”Max Manus” var en mye bedre film i og med at den gikk mye mer inn i de forskjellige hendelsene og man forsto mye bedre hva som skjedde. Det kan også ha noe med at filmen er norsk. Skuespillertalentet er det ikke noe å si på i denne filmen, og når scenene var personlige var det spesielt godt skuespill, og handlingen forbedret seg. Virkemidler som ble brukt i filmen er de gamle klippene som noen ganger ble vist, jeg syntes ikke dette var et spesielt godt virkemiddel fordi jeg lurte på om det var en slags dokumentar noen ganger. Det at filmen begynte med slutten syntes jeg var et veldig godt virkemiddel derimot, det gjorde at filmen fikk en slags helhet. Jeg syntes dette var en helt grei film om den danske motstandsbevegelsen som bygget seg opp og ble mye bedre den siste halvtimen. Den kunne med fordel vært noe kortere og heller gått mer i dybden på noen av hendelsene.
Det er en 2 timer og 13 minutter lang film om den danske motstandsbevegelsen til nazismen på 40-tallet. Regissør av dette action-dramaet, danske Ole Christian Madsen, var ferdig med filmen i 2008 da den begynte å rulle over danske kinoer. Den kjente danske skuespilleren Mads Mikkelsen spiller en av hovedrollene, Jørgen, også kjent som Citronen. Bent, også kalt Flammen, den andre hovedrollen spilles av den mindre kjente skuespilleren Thure Lindhardt. Filmen ble gitt 15 års aldersgrense.
Filmen er basert på virkelige hendelser fra Danmark etter invasjonen 9. april 1940. Den er på mange måter veldig lik alle andre motstandbevegelsesfilmer, vi har en gruppe med unge heroiske fedrelandsforkjempere som strever med både personlige og jobbrelaterte problemer. Flammen og Citronen står i fronten for denne noe mislykkede motstandgruppen som for det meste dreper nazister. Gjennom filmen ser vi mye svik av nære venner og familie, det viser seg at man ikke kan stole på noen. Likevel er Flammen og Citronen pålitelige helt til deres henrettelse.
Jeg syntes jeg hadde sett det meste som skjedde i denne filmen før. Det er ofte sånn at når man har sett én motstandsbevegelses film, - så har man sett dem alle. Handlingen var helt grei, men det disse motstandsbekjemperene gjorde i filmen var verken gripende eller imponerende. Det virket som om de skjøt en mann på ordre og det var det. Mange ganger skjøt de ikke den de mente å skyte en gang, og likevel fortsatte de sitt arbeid. Mange har sammenlignet denne filmen med den norske filmen ”Max Manus”. Jeg synes ”Max Manus” var en mye bedre film i og med at den gikk mye mer inn i de forskjellige hendelsene og man forsto mye bedre hva som skjedde. Det kan også ha noe med at filmen er norsk. Skuespillertalentet er det ikke noe å si på i denne filmen, og når scenene var personlige var det spesielt godt skuespill, og handlingen forbedret seg. Virkemidler som ble brukt i filmen er de gamle klippene som noen ganger ble vist, jeg syntes ikke dette var et spesielt godt virkemiddel fordi jeg lurte på om det var en slags dokumentar noen ganger. Det at filmen begynte med slutten syntes jeg var et veldig godt virkemiddel derimot, det gjorde at filmen fikk en slags helhet. Jeg syntes dette var en helt grei film om den danske motstandsbevegelsen som bygget seg opp og ble mye bedre den siste halvtimen. Den kunne med fordel vært noe kortere og heller gått mer i dybden på noen av hendelsene.
tirsdag 8. desember 2009
Lyrikk

Lyrikk er menneskets uttrykk for opplevelser, tro og drømmer. Det har eksistert så lenge menneskeheten har eksistert og er uttrykk for følelser via ord og sang. Vi omgir oss med lyrikk hele tiden, alle sanger som spilles på radioen og alle dikt man leser. Lyrikken kan deles inn i to hovedgrupper – sanglyrikk og boklyrikk. Sanglyrikk er dikt i lydform f. eks popsanger og rapptekster. Boklyrikk er lyrikk der selve skriftbildet har størst betydning, altså hvilke ord man har brukt og hvordan man har valgt å sette de opp.
Den eneste kjennskapen jeg har til lyrikk som sjanger er skoleundervisning og noen dikt skrevet på tvang av lærere opp gjennom tidene. Likevel husker jeg en gang i 7. klasse når jeg for første gang hørte om haiku dikt og skrev et uoppfordret dikt om ett eller annet. Selfølgelig har jeg også god kjennskap til lyrikk gjennom sangtekster, men jeg har som sagt ikke så god kjennskap til boklyrikken.
Jeg har valgt diktet ”Um pengar”, skrevet av Arne Garborg. Dette sto skrevet i Aftenposten, søndag 8. november 2009. Diktet sto opprinnelig i Andreas Austlids ”Lesebok for folkeskulen”, som ble utgitt i 1903.
Um pengar
Pengar hev ikkje noko verdi i seg sjøv. Du
kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda
deg med dei. Du kunne ha lumma full
av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel – um
der ikkje var mat og drikka og klæda å få.
Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det
næst største heller. Men det er eit stort gode for
den som bruker det vitug.
For pengar kan ein få alt, heiter det. – Nei,
ein kann ikkje det.
Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje vennleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kann ein få for pengar.
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.
Arne Garborg
Jeg valgte dette diktet fordi jeg synes det veldig godt beskriver realiteten om penger. Garborg får frem veldig mange gode poeng i dette diktet og selv om det er skrevet for over 100 år siden er det som står der ikke endret. Mennesker er svært opptatt av penger og materialistiske ting, men dette diktet fremhever alle goder penger ikke kan gi deg. Jeg liker spesielt godt det at han kan sammenligne to tilsynelatende like ord, men likevel få oss til å forstå den enorme forskjellen mellom disse to ordene. Det at han skriver på dialekt gjør diktet mer personlig. Budskapet i dette diktet er at man ikke bare skal se på det materialistiske, og at penger ikke kan kjøpe deg lykke.
Den eneste kjennskapen jeg har til lyrikk som sjanger er skoleundervisning og noen dikt skrevet på tvang av lærere opp gjennom tidene. Likevel husker jeg en gang i 7. klasse når jeg for første gang hørte om haiku dikt og skrev et uoppfordret dikt om ett eller annet. Selfølgelig har jeg også god kjennskap til lyrikk gjennom sangtekster, men jeg har som sagt ikke så god kjennskap til boklyrikken.
Jeg har valgt diktet ”Um pengar”, skrevet av Arne Garborg. Dette sto skrevet i Aftenposten, søndag 8. november 2009. Diktet sto opprinnelig i Andreas Austlids ”Lesebok for folkeskulen”, som ble utgitt i 1903.
Um pengar
Pengar hev ikkje noko verdi i seg sjøv. Du
kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda
deg med dei. Du kunne ha lumma full
av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel – um
der ikkje var mat og drikka og klæda å få.
Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det
næst største heller. Men det er eit stort gode for
den som bruker det vitug.
For pengar kan ein få alt, heiter det. – Nei,
ein kann ikkje det.
Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje vennleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kann ein få for pengar.
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.
Arne Garborg
Jeg valgte dette diktet fordi jeg synes det veldig godt beskriver realiteten om penger. Garborg får frem veldig mange gode poeng i dette diktet og selv om det er skrevet for over 100 år siden er det som står der ikke endret. Mennesker er svært opptatt av penger og materialistiske ting, men dette diktet fremhever alle goder penger ikke kan gi deg. Jeg liker spesielt godt det at han kan sammenligne to tilsynelatende like ord, men likevel få oss til å forstå den enorme forskjellen mellom disse to ordene. Det at han skriver på dialekt gjør diktet mer personlig. Budskapet i dette diktet er at man ikke bare skal se på det materialistiske, og at penger ikke kan kjøpe deg lykke.
tirsdag 1. desember 2009
Romananmeldelse
”De som er ute i regnværet” – Mirjam Kristensen
Denne romanen har en mye dypere mening enn man tror etter å ha lest et par sider. Fordi den kan oppfattes som kjedelig i begynnelsen, men man forstår raskt hva den handler om. Boka er skrevet fra lille Malenes synsvinkel, i begynnelsen synes jeg det var litt rart, men etter å ha lest hele boka forstår jeg at den ikke kunne vært skrevet på noen annen måte. Man settes så godt inn i hennes situasjon. Fantasivenninnen hennes Luise blir også presentert for oss som en Malene finner mye støtte og trøst i. Man leser at hun ble befølt av denne naboen og at det oppleves som veldig traumatisk for henne, selv om hun ikke sier direkte at det er grunnen til at hun er så ofte lei seg og oppfører seg vrangt. Hun er så liten at hun ikke forstår alt. Likevel forstår leseren hva hun har vært gjennom. Malene forklarer gang på gang hvorfor hun har et grønt rom inni hjertet sitt, og jeg syns dette veldig fint symboliserer at hun prøver å rømme fra noe, men hun vet ikke helt hva selv. Jeg synes boka var veldig fin. Og den tar opp viktige temaer som seksuell mishandling av barn og også hvordan det er å vokse opp og det å føle seg ensom. Dette er en bok jeg vil anbefale for alle ungdommer over 14 år.
Denne romanen har en mye dypere mening enn man tror etter å ha lest et par sider. Fordi den kan oppfattes som kjedelig i begynnelsen, men man forstår raskt hva den handler om. Boka er skrevet fra lille Malenes synsvinkel, i begynnelsen synes jeg det var litt rart, men etter å ha lest hele boka forstår jeg at den ikke kunne vært skrevet på noen annen måte. Man settes så godt inn i hennes situasjon. Fantasivenninnen hennes Luise blir også presentert for oss som en Malene finner mye støtte og trøst i. Man leser at hun ble befølt av denne naboen og at det oppleves som veldig traumatisk for henne, selv om hun ikke sier direkte at det er grunnen til at hun er så ofte lei seg og oppfører seg vrangt. Hun er så liten at hun ikke forstår alt. Likevel forstår leseren hva hun har vært gjennom. Malene forklarer gang på gang hvorfor hun har et grønt rom inni hjertet sitt, og jeg syns dette veldig fint symboliserer at hun prøver å rømme fra noe, men hun vet ikke helt hva selv. Jeg synes boka var veldig fin. Og den tar opp viktige temaer som seksuell mishandling av barn og også hvordan det er å vokse opp og det å føle seg ensom. Dette er en bok jeg vil anbefale for alle ungdommer over 14 år.
onsdag 21. oktober 2009
Norsken og jeg

Jeg har alltid vært veldig glad i å lese og vil selv si jeg har lest mye forskjellig. Det er vel dette jeg liker best ved norskfaget - mulighet til variasjon innen det man leser. Skolefaget er også veldig variert, vi sitter ikke hele dagen og gjør oppgaver. Jeg liker at faget har forskjellige sider og kan deles inn i tre hovedgrupper: bokmål, nynorsk og muntlig. Noen ganger får jeg litt problemer med å skrive hvis vi har tidspress. De gangene jeg føler for å skrive kan ordene derimot bare strømme ut. For meg er det viktig at ordene kommer naturlig og ikke tvinges frem, og det er på denne måten jeg får til å skrive de beste tekstene. Egentlig liker jeg best å skrive noveller eller andre skjønnlitterære tekster, men det viktigste for meg er at oppgaven vi blir gitt ikke er for detaljert. Hvis jeg får en oppgave som sier akkurat hva jeg skal skrive om og hvordan jeg skal skrive det får jeg lett skrivesperre når det gjelder lange tekster. Kortere tekster kan jeg derimot gjerne bli fortalt akkurat hvordan jeg skal skrive - da kommer jeg i gang mye raskere. Det at jeg har lest mye tror jeg har gitt meg et bedre språk og fått meg til å skrive mer variert.
Bildet er hentet fra: www.flickr.com/photos/68196771@N00/3400590998
Abonner på:
Innlegg (Atom)